Referat fra årsmøtet 8. februar 2023
Det var i alt 31 til stede.
Svein Åge Wærhaug-Mathisen ønsket velkommen.
Dette var første ordinære årsmøte på Nauen siden 2020. I 2021 ble det avholdt møte via epost. I 2022 ble det avholdt møte på Nauen, men det var før senteret gjenåpnet etter pandemi, og omfattet kun møte og ikke foredrag/sosialt samvær utover det formelle møtet. Da møtte 13 medlemmer. Gledelig nok deltok i år 31 medlemmer!
Fra årsmøte foreligger egen møteprotokoll. Møtet i år omfattet årsmøtesaker i tråd med vedtekter, og under innkomne saker var det kun én sak; vedtektsendringer. Disse besto i hovedsak av ren «språkvask», litt rydding mellom de ulike paragrafene og Gjallarhorn; Det var enighet om at drift av Gjallarhorn som sådan ikke er årsmøtesak, men skal utgis i tråd med samarbeidsavtale med Buskerud Slektshistorielag. Styret fikk fullmakt til å reforhandle gjeldende avtale som i praksis er utdatert.
Etter den formelle del av møtet, ble Siri Lind Johannessen utnevnt som æresmedlem. Begrunnelsen er ikke minst hennes store innsats for at slektshistorielaget fikk egne lokaler på Nauen.
Det vanket også takk og blomster til utførte verv, som Gunn Laila Johansen som gikk av som varamedlem til styret, og til revisorene Jon Edgar Karlsen og Odd R. Farnes Hansen. Gunn har ansvar for alle vaktlister på senteret, en koordineringsjobb som er viktig og som vi håper hun fortsetter med.
Også lagets leder, Svein Åge Wærhaug-Mathisen, fikk velfortjent takk og blomster for omfattende innsats. Han har en hånd i det meste; som leder av laget, kursleder, redaktør av Gjallarhorn, nettsiden, middagsservering osv.
Etter servering av snitter, var det foredrag av Tor Gervin:
«Konger, folk og røvere gjennom Langeruddalen».
Gervins foredrag baseres ofte på en «personlig tilknytning» som gir en morsom nærhet til stoffet. Foredraget denne gang var intet unntak!
Utgangspunkt denne gang var at han har slekt fra området ved Skrim, som en tipp-tipp oldefar (for å sette det litt i tidsperspektiv) som bodde på Rustanbråten. Gården lå ved det som tidligere var raskeste ferdselsåre mellom Kongsberg og Skien (ble faktisk foreslått som bilvei på 1950-tallet, men dette ble frafalt).
Foredraget ga fin oversikt over landskap, gårder/husmannsplasser/setre og andre kulturminner nedover, og ikke minst beskrivelse av Langeruddalen som ligger i landskapet mellom Ormetangen og Luksefjell.
Eksempel: Deler av «veien» gikk også over Fjellvannet til Vassend – man måtte ro. Vassend var således «inntaksstedet» for folk som rodde over vannet, og var bebodd fra 1700-tallet ril innpå 1900-tallet. Fra Vassend mot Skien er den såkalte «gamleveien» ganske intakt fremdeles.
Flere av gårdene øverst i Luksefjell er f.ø. registrert i Biskop Eysteins jordebok (kjent som Rødeboken), med opptegnelser av jordegods fra middelalderen (trykket i senere tid som bok og tilgjengelig).
Som tittelen på foredraget antyder, har dette vært en viktig ferdselsvei mellom Kongsberg og Skien for alle lag av befolkningen; Beskrivelser finnes som i den danske baron Carl S. C. H. Løvenskiolds «Min norske reise 1811», med ferdsel med hest og vogns. I 1813 ble Christian Fredrik utnevnt til Statholder og øverrstkommanderende i Norge. Han dro samme år også nedover Langeruddalen. Videre finnes også beskrivelse av at Kong Oscar I red gjennom denne dalen, men også andres ferdsel her er kjent, som Gjest Baardsen – og Ole Høiland på flukt over Sandsvær. Den viktige veien nedover dalen (også kalt «kongeveien») var også brukt for «polfarere» – det var rask vei fra Kongsberg til «polet» i Skien(!).
Tor Gervin og bror Alf ønsker å gå i tipp-oldefaren, Anund Dyresens, fotspor gjennom dalen; De gikk Langeruddalen tur-retur, og «veien» er i dag en tråkk-sti. Med Anund som bakgrunn, fulgte de sporene/historien til Anund (1831 – 1903), som hadde hatt viktig, allsidig arbeid for godseier Treschow. Anund flyttet til Gjerpen i 1884; han overtok en gård i Fjellfdalen, men måtte gi fra seg gården til Gjerpen Fattigvesen og ender opp som fattigforsørget. Som Gervin avsluttet med: Anund gikk «Kongeveien» til fattighjemmet.
Eli Ulriksen, 8.februar 2023