Sentret er stengt frem til 4/1-22
Åpningstider
Tirsdager fra 10:00-15:00
Onsdager fra 10:00-20:00
På senteret kan man sitte og jobbe med et stort bibliotek og andre kilder som kan benyttes fritt. Man kan få hjelp med slektsutfordringer, slektsprogrammer, gotisk skrift, datateknisk hjelp, og det er fri nettbruk.
Medlemsmøter
Vestfold slektshistorielag avholder medlemsmøte den andre torsdag i måneden.
Det er forskjellige temaer som blir presentert. Vi tar gjerne imot forslag til temaer som medlemmer ønsker presentert på medlemsmøter
Referater fra medlemsmøtene. (Les referater her)
Brother's Keeper
Brita og Frank Nordberg arrangerer arbeidsmøter i Slektssenteret. Her kan du få god veiledning og lære om dataprogrammet Brothers Keeper. Møtene avholdes den første onsdagen i hver måned kl.18.00
Gotisk
Her kommer vi sammen for å tyde gamle skrifter. Vi vil gjerne ha besøk av alle dere som ønsker å tyde vanskelige dokumenter. Møtene avholdes den andre onsdagen i hver måned kl.18.00
Legacy
Svein-Åge W.Mathisen arrangerer arbeidsmøter i Slektssenteret. Her kan du få god veiledning og lære om slektsprogrammet Legacy. Kaffe, vafler m.m. selges. Møtene avholdes den siste onsdag i hver måned kl.17.00
Aktivitetskalender
Sentret er steng i Desember
Serverer kaffe, vafler og brus. Etter kl 17:00 er det emnekvelder. Men det er mulig og jobbe og å få hjelp. Gratis
nett.
Serverer kaffe, vafler og brus.. Etter kl 17:00 er det emnekvelder. Men det er mulig og jobbe og å få hjelp. Gratis
nett.
Brita og Frank Nordberg arrangerer arbeidsmøter i Slektssenteret. Her kan du få god veiledning og lære om dataprogrammet Brothers Keeper. Kaffe, vafler m.m. selges. Møtene avholdes den første onsdagen i hver måned kl.18.00
Serverer kaffe, vafler og brus. Etter kl 17:00 er det emnekvelder. Men det er mulig og jobbe og å få hjelp. Gratis
nett.
Vestfold Slektshistorielag
Vestfold og Buskerud slektshistorielag ble startet i april 1987 i storsalen på Vestfold Fylkesmuseum etter et initiativ fra slektsforskerne Finn Asbjørn Wang, Tønsberg og Arne Einarsen Enne, Undrumsdal. En fullsatt sal fra begge fylker og det første interimstyret ble satt ned. Det var stor interesse for slektsforskning, og den gang var det de store Tanum slektstavlene som gjaldt. I årene som kom ble det mange møter fra Ål i Hallingdal til Stavern, fra Vallø til Flesberg, og folk reiste milevis for og komme på våre møter. I den første tiden hadde vi mange møter på Flykaffeen, på Furulund og diverse kantiner rundt om i fylket. Vi fikk så faste lokaler på pensjonistskolen i Melsomvik, der vi var ett par år. Så måtte alt lagres på loftet til Jan Karlsen i firmaet Sportex i Tønsberg, før vi fikk disponere det lille rommet i andre etasje på Stokke bibliotek. I alle disse årene hadde vi en eminent smørekomite bestående av Gudrun Sandland fra Sem, Georg Iversen fra Sem, Ludvig Johansen fra Sem og Torbjørn Steen-Karlsen, Nøtterøy. Ved alle våre møter på Stokke bygdetun fikk vi uvurderlig hjelp av Ragnhild Lund og Torun Knudsen fra Stokke. Etter hvert ble det trangt på Stokke, da boksamlingen vår økte, og vi hadde jo kjøpt mikrofilmer for Vestfold og Buskerud og en mengde Mikrofishkort samt kort fra Mormonernes Familysearch. I 2005 dukket muligheten opp på Nauen gård i Sem, der vi egentlig så på en stor lagerbygning, men da Nauen-Olsen nevnte at vi kunne leie den gamle stallen, slo vi til. Da vi hadde flyttet alt, var det en liten haug i et hjørne og vi trodde aldri vi skulle fylle huset. Lite visste vi. På 90-tallet delte vi oss opp i Buskerud slektshistorielag og Vestfold slektshistorielag, men vi har fortsatt og ha tidsskriftet Gjallarhorn, som ble startet i 1988, som felles tidsskrift. Vi har feiret lagets 30-års jubileum, Gjallarhorns 25 år jubileum og 10 års jubileum for Slektsenteret. Hundrevis av brukere har vært innom oss i disse årene fra inn og utland, og aktiviteten på Vestfold Slektshistoriesenter er meget stor. Nye mysterier blir løst og skaper samtidig nye spørsmål. Vi holder kurs og har mange flotte foredrag gjennom ett år. Brukergrupper for slektsprogram og hjelp til gotisk. Her finner du datakunnskap, slektskunnskap og unike kilder. Intet spørsmål er for lite og ingen oppgave er for stor. Det umulige tar bare litt lenge tid. Velkommen i 2018 – Vi kan slekt
Slektshistorielaget har 14 æresmedlemmer
Av: Torbjørn Steen-Karlsen Kontakt informasjon
Hvor lenge har du tenkt på at du skulle tatt kontakt, slik at du kanskje endelig fikk svar på noe du har lurt på i årevis? Lenge? Ja, jeg regna med det. Her har du løsningen. Gi oss et hint. Skriv det du vet, så kanskje vi sammen kan nøste opp den gordiske knuten du sliter med. Du har spørsmålet og vi er verktøyet. Og alt kan spørres om. Legg inn problemet her, så skal vi se hva vi kan få til. Og hvis du vil gå litt lenger, kan du jo ta med deg spørmålet til senteret.
Vestfold Slektshistorielag
Åshaugveien 170
N-3152 Barkåker
Norge
E-post vshl(a)online.no
Org nr. 984 331 274
Gjallarhorn slektshitorisktidskrift | Slekt mellom to permer
Vinteren 1987-1988 kom Finn Abjørn Wang, Nils Sten Christensen, Ragnhild Prøytz og Torbjørn Steen-Karlsen sammen i Tønsberg og blei enige om hvordan vårt nye tidsskrif, som Finn ga navnet Gjallarhorn, skulle være. Finn ble den første redaktøren, Torbjørn redaksjonssekretær og de to andre en redaksjonskomite. Gjallarhorn ble utgitt i 1988-1997 av Slekthistorielaget Vestfold & Buskerud og fra 1997 – Vestfold Slekthistorielaget & Buskerud Slekthistorielag. Torbjørn Steen-Karlsen overtok som redaktør og sendte stafettpinnen videre til Are Skjervik Gustavsen og Pål Magne Bratteli. Neste redaktør ble Kristian Hunskaar og så overtok Egil Theie og Siri Lind Johannessen, og i dag er det Egil Theie som drar i alle spaker. Bladet har kommet ut i 60 unike utgaver med flotte artikler, spennende fagstoff, gøyale konkuranser, mengder av kilder og hundrevis av spennende bilder. I begynnelsen var det spørsmål og svar, noe internett nå har overtatt. Vi har fått gode kritikker fra det etablerte slektsforskermiljøet i Norge og det gir oss en unig mulighet til og få delt genealogisk materiale over hele Norge. Vi vet også at bladet vårt leses i Amerikanske bilbliotek. Skulle du sitte inne med noen linjer du vil dele med andre, så er vi alltid interessert, om linjene er fra 1600-tallet eller om de er fra 1950-åra.
Man kan bestille tidligere utgaver i nettbutikken.
Biblioteket på Nauen med flere tusen bøker | Gleden av det trykte ord.
Da laget startet i 1987, ble det fort klart at vi ville lage et bibliotek, men det er ikke lett når man ikke har noe sted og sette alt. Så når vi dro rundt på våre møter, hadde mange av oss med oss et ambulerende bibliotek. Vi bar oss skakke på bøker, hefter, mikrofilmer og mikrofilm- og mikrofishapparater. Noe var privat lagret og noe stod i en krok på et lager. Først når vi kom til Stokke bibliotek fikk vi hyller. Vi kjøpte inn vår første profesjonelle arkivhylle. Det ble gitt gaver til biblioteket fra fjern og nær og vi fikk utlånt diverse fra privatpersoner med beskjed om at vi kunne bruke det på ubestemt tid. I alle år har vi mottat enorme mengder gaver til biblioteket og noen donerer fortsatt, så i dag kan vi vise fram et utrolig spennende og innholdsrikt senter med langt over 5000 enheter. Av spesielle ting kan vi nevne at vi har alle heftene fra Norsk Slektshistorisk tidsskrift, alle bygdebøker for Vestfold og mange fra andre fylker, Dansk, svensk og norsk biografisk leksikon, Biskop Jens Nilssøns visitasbok, mange flotte slektsbøker og en stor samling lokale aviser, og ikke minst unike kilder som kun finnes hos oss, som f. eks en stor database fra Nøtterøy Historielag med over 47.000 titler på historiske artikler fra flere aviser i Vestfold.
Kom innom og les deg opp på lokalhistorien og kanskje finner du noe du ikke visste om om farfar.
Kilder på Nauen
I det siste året har vi fått mengde kilder på Nauen. Under ser man del er noe av utvalget, dette er kilder som ellers ikke finnes tilgjengelig på nettet. Kildene er tilgjengelig på våre pc-er på Nauen og ligger ikke ute på nettet.
Vestfold slektshistorielag's sin bildesamling
Verdien av gamle bilder Et spørsmål som skulle være unødvendig og stille, men med tanke på alle de gamle bildene som kastes hvert år, er spørsmålet gyldig. Har det noen hensikt og ta vare på gamle bilder ingen vet hvem eller hva er. Vi svarer med et rungende JA. Alle bilder som noen gang blir tatt er frosne tidsbilder av det som skjedde akkurat da. Og så mye de kan fortelle. Mennesker, moter, interiør, natur, arbeid, hverdag, sosiale sammenkomster, jubileer, foreninger, gjenstander, arkitektur. Lista er endeløs. Har man kastet bildet er dette borte for alltid. Hjelp oss og ta vare på disse unike tidsbildene. Vi samler for evigheten, slik at man om flere generasjoner kan gå tilbake og se hvordan enkeltmenneskenes hverdag var. Dette er historie, unik historie. Vi er dets forvaltere, og vi må fortelle hvert enkelt bildes historie. Et bilde kan fortelle mer enn tusen ord.
Linker for slektsforskere | Kun et tastetrykk unna.
I dagens enorme World wide webb, kan det for mange være en enorm oppgave og finne fram i kildejungelen. Derfor har vi satt oss ned og laget en oversikt over en slektsforskers viktigste kilder og mye mer. Nye kilder kommer til fortløpende etter som vi selv blir oppmerksomme på de. Vi har linker til genealogiske steder over hele verden, for som vi alle vet, så er det få av oss som bare har norske forfedre. Om ikke annet, har det sneket seg inn en svensk ane et sted baki der. Vi har også en god del kilder som er unike for Vestfold slektsenter, som du kun finner her. Og vår dataansvarlige Svein-Aage har laget mange hurtigkoblinger som gir deg adgang rett inn i kilden, slik at du slipper søkingen. Er det noen kilder du mener vi burde ha på lista vår, så si ifra
Fra hjemmesiden til Digitalbygdebok: Høsten 2015 kom slektsforskerne Svein Åge Mathisen og Kurt Fjellhegn i kontakt med Tjøme historielag og bl.a. med bakgrunn i Svein Åges eminente datakunnskaper og Kurts store database med Tjømeslekt tente de på ideen og satte i gang med et forprosjekt, der ting ble prøvd ut, og samtidig følte de seg fram i forhold til historielaget og hva de mente om dette. Ganske fort ble dette et nært samarbeide og stadig flere personer fattet interessen for ideen. En meget god medhjelper er Gerd Norma Berntsen som har det utroligste i sine skuffer og skap, og ikke minst en fantastisk glede i historiefortelling. Men den virkelig store historieformidleren kom i det Else Laila Cranner begynte å øse fra den gang da.
Vestfold Slektshistorielag har vært «fødselshjelpere» for prosjektet. Det er Svein Åge Mathisen står for den tekniske gjennomføring. Kurt Fjellhegn stiller sin database til disposisjon. Her er det pr dags dato data for flere enn ca 28 000 personer tilbake til ca. 1600, fra skannede kirkebøker og annet materiale om slekter og eiendommer på Tjøme. Man har totalt opplysninger om ca. 125 000 personer
Vestfold Slektshistorielag har startet opp prosjektet. Det er Svein.Åge Wærhaug-Mathisen står for den tekniske gjennomføring. Egil Theie og Svein-Åge Wærhaug-Mathisen jobber med å samle inn og registrer personer som har sitt opphav i Botne i Vestfold. Her er det pr dags dato data for flere enn 16 000 personer. Fra skannede kirkebøker og annet materiale om slekter og eiendommer i Botne Det er ønskelig og komme i kontakt med persone som har bilder, dokumenter, historie o.s.v som de bidra med. Alt materiale vil bli levert tilbake og behandlet med forsiktighet. Ta kontak
Slektsfoto
Dette er samarbeidsprosjekt mellom: Vestfold fylkesmuseum Vestfold Slektshistorielag DIS-Vestfold Jarlsberg Historielag
Forhenværende Vestfold Fylkesmuseum hadde en samling på ca. 10.000 bilder, glassplater, med portrettfotografier fra fotografene Larsen og Bryn i Tønsberg. I forbindelse med sammenslåingen av museene i Vestfold skulle disse kastes. Det ble da inngått et samarbeid mellom Vestfold Slektshistorielag, Jarlsberg Historielag og DIS-Norge, avd. Vestfold om å ta vare på disse bildene. Bildene blir fotografert og digitalisert for så å bli lagt ut på nettet. Siden vi ikke vet hvem som er på bildene, er vi avhengig av at noen gjenkjenner dem og gir oss tilbakemelding på dette, pr. mail eller telefon. Vi har holdt på i ca. 4 år, og har lagt ut ca. 4.000 bilder til nå og fortsetter arbeidet. Det står” Bestiller” og et navn under hvert bilde. Det betyr at det er denne personen som har bestilt en kopi av dette bildet. Årstallet under bildet er det årstallet bildet er bestilt, altså ikke nødvendigvis det året bildet er tatt. Ønsker man kopi av bildet? Det er mulig å kjøpe kopier av disse bildene
BESTILLINGER
- Alle bestillinger må være skriftlige pr. e-post. Ved bestilling skal bestillers navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse og fakturaadresse opplyses, samt kontaktperson.
- Ved bestilling oppgis fotografiets bruksområde – eventuelle bruksvederlag
kommer da i tillegg til basisprisen. Ethvert fotografi må kun benyttes til det formål det er gjort avtale for.
- Alle fotografier blir levert i en digital størrelse – andre formater og filer må bestilles spesielt.
- Filformatet er JPG og størrelse 4500 i lengste bredde/høyde – 300 dpi.
PRISER
Til privat bruk Kr. 85,- pr. fotografi
For levering på CD Kr. 150,- pr. CD
For kommersielt bruk som bøker, ukepresse, tidsskrifter etc. Kr. 800,- pr. fotografi
Til bruk på Internett Kr. 400,- pr. fotografi Det kreves at alle fotografier blir kreditert ved bruk. Det vil ved hvert enkelt bilde følge en krediteringstekst. Bestiller er ansvarlig for å følge disse punkter, og godta overstående betingelser og priser.
