Årsmøte.

 

Vestfold Slektshistorielag avholdt sitt årsmøte på Nauen, Barkåker den 13. februar 2020.

Styreleder Egil Theie åpnet møtet og ønsket 29 medlemmene velkommen. Årsmøtet hadde ingen kommentarer til møteinnkallingen. Egil ble valgt til å lede møtet og sekretær Maureen Ann Mathisen ble valgt som referent.

Til å underskrive protokollen ble Gro Hege Gulliksen Ødegaard og Bethen Dehli valgt.

 

Årsberetning 2019

Det var ingen innkomne forslag å behandle og styrets årsberetning ble opplest av sekretæren. Styret har avholdt 11 styremøter og behandlet 55 saker gjennom året. Videre er det arrangert 10 medlemsmøter med slekts relaterte temaer samt faste månedlige arbeidsmøter for medlemmene. Årsberetningen ble godkjent av årsmøtet.

 

Økonomi

Regnskapet ble gjennomgått av kasserer Erik Borge. Styret vurderer økonomien som god. Det er foretatt en del investeringer i løpet av 2019, ikke minst takket være en gave fra Anders Jahres Stiftelse til anskaffelse av air-conditionanlegg. Styret arbeider med å utvikle senteret ytterligere.

Revisjonsberetningen for 2019 ble opplest av leder Egil Theie.

Årsmøtet hadde ingen bemerkninger til regnskapet og revisjonsberetningen, og disse ble godkjent.

Budsjettet for 2020 som er veiledende, ble opplest av Egil Theie og tatt til etterretning av årsmøtet.

 

Valg

Som følge av valgkomiteens forslag til nytt styre, ble følgende valgt:

Leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen, nestleder Egil Theie, sekretær Eli Ulriksen, kasserer Erik Borge, styremedlemmer Maureen Ann Mathisen og Jarle Pedersen, varamedlemmer Gerd Norma Berntsen og Gro Hege Gulliksen Ødegaard.

Til revisjonen ble Laila Hynne og Odd Farnes Hansen valgt og til valgkomiteen ble Barbro Bredahl og Else Laila Cranner valgt

 

Medlemskap og slekts kurs.

Som følge av to grunnkurs som er blitt arrangert i 2019 har slektslaget fått mange nye medlemmer og pr. 31. desember 2019 viser registrerte medlemmer et antall på 355.

I tillegg til grunnkursene er to intensivkurs med vekt på kilderegistering blitt arrangert for medlemmene samt et kurs for utklipp og bearbeiding av foto og tekst.

Kontingenten for medlemskap som ble foreslått uendret av styret, ble godkjent av årsmøtet.

 

Tidsskriftet Gjallarhorn.

Nr. 64 kom ut i juli 2019 og nr. 65 kom ut i januar 2020. Redaktør er fortsatt Egil Theie.

 

Annonser og Hjemmesiden.

Styret har fortsatt å være forsiktig med annonseutgiftene og har derfor benyttet e-post informasjon og hjemmesiden. Imidlertid har det vært viktig å gjøre grunnkursene våre kjent og derfor er annonsering i 6 Vestfoldaviser vært foretatt. Erfaringen vår tilsier at grunnkursene våre fortsatt er av stor interesse og styret regner med å benytte tilsvarende annonsering i løpet av inneværende år. Hjemmesiden blir fortløpende oppdatert.

 

Annet

Æresmedlemmer.

På årsmøtet for 2018 som ble avholdt den 8. februar 2019, ble leder Egil Theie og nestleder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen utnevnt som æresmedlemmer av Vestfold Slektshistorielag og fikk overlevert diplom og krystallvase.

Dugnad.

Det er gjennom året blitt avholdt dugnader til forskjellige tidsrom. Som bl.a. følge av at slektslaget fikk et bidrag fra Anders Jahre Stiftelsen på kr.15.000,- er det blitt lagt inn varmepumpe, ventilasjon for inn- og utluft og avtrekksvifte i 1. etasje som har krevd en god del egeninnsats. I tillegg er det foretatt ommøbleringer både i 1. og 2 etasje, bl.a. som følge av at slektslaget vederlagsfritt har fått overta mye kontorinventar.

 

Med dette var den formelle delen av årsmøtet avsluttet, og etter servering av gode brødskiver med mye variert pålegg og drikke var det tid for et hyggelig gjensyn med Tor Gervin. Hans foredrag denne kvelden var

«Jeanna Corneliussen – Frelsesoffisereren fra Tønsberg som stod i front og ble skadet for livet».

 

«I løpet av 1800-tallet var London blitt forvandlet til en storby ved en massiv tilflytting fra landsbygda, Irland og fra de britiske koloniene. Dette førte til at befolkningen på kort tid økte til 6,2 millioner. Bydelen Øst-London fikk merke dette og snart flommet det over med sosial nød, prostitusjon, fyll og kriminalitet.

Fra midten av 1800 var det flere kristne institusjoner som drev med humanitært arbeid i London, bl.a. Metodist kirken der de senere grunnleggerne av Frelsesarmeen, ekteparet William Booth og hans ektefelle Cathrine, hadde sin bakgrunn. Ekteparet brøt med Metodistkirken og startet sitt eget virke blant de mest sårbare i Øst-London; fattige, prostituerte, drankere og kriminelle ved å «formidle at det var håp, at Guds kjærlighet er grenseløs og at alle mennesker har lik verdi med mulighet til forandring, utvikling og vekst».

Disse sårbare var ikke velkomne i de ordinære kirkene og i 1878 etablerte ekteparet Frelsesarmeen som et supplement til disse. Frelsesarmeen ble imidlertid møtt med stor motstand og skepsis.

 

Den 22. januar 1888 kom Frelsesarmeen til Norge. Det første slaget ble holdt i bydelen Grønland og ble ledet av kommandør Hanna Ouchterlony fra Sverige. Senere på kvelden kom det en delegasjon fra England.

Slaget var godt for beredt og mange møtte fram.

I Kristiania holdt Frelsesarmeen møter på flere steder, men etter hvert ble oppslutningen så stor at man åpnet Kristiania 2. Korps på Grünerløkka.

Også i Norge var det stor skepsis til Frelsesarmeen. Avisene viste ingen nåde overfor armeen som ble møtt med harselas, frykt og motstand.

Til møtene kom ikke bare de som søkte Guds ord, støtte og omsorg, men også horder av pøbler som bombardert soldatene og offiserene med råtne egg, søle, stein og døde rotter. Pøbelen slo også til spillende hornmusikanter så tennene løsnet og blodet fløt.

Men Frelsesarmeen ga ikke opp Norge og i løpet av fem år ble hele 66 korps etablert og spredt over hele Norge.

Hovedkontoret og Krigsskolen ble liggende i Kristiania og slumstasjoner i flere byer. I Vestfold ble disse etablert:

1888: Horten

1889: Tønsberg, Sandefjord og

1890: Holmestrand og Svelvik

1903: Stavern

Også Vestfoldavisene skrev om motstanden og skepsisen som rådet. Den 6. mars 1889 kunne man lese i Tønsberg Blad at Den Norske Kirke advarte mot Frelsesarmeen og frarådet folk å gå på møtene og Gjengangeren hadde reportasje med overskrift «Angrep på Horten».

Korpset i Horten var for øvrig det tredje utenfor Kristiania, og korpsets kaptein

Julius Amundsen kom raskt i klammeri med sogneprest Carl Danielsen. Etter hvert bedret relasjonen deres seg, og sognepresten ble en støttespiller for Frelsesarmeen.

 

Jeanna Corneliussen – Frelsesarme- pioneren fra Tønsberg.

Jeanna Lampe ble født i 1855 og vokste opp i Nordbyen 2, Hvistendahlgården i Tønsberg. Hun var ikke spesielt religiøs, faktisk erklærte hun seg som gudsfornekter. Hun ble tidlig foreldreløs og i 1874 flyttet hun til Göteborg. Der ble hun gift med sjømannen Olaus Corneliussen og fikk sønnen Olof Johnny med ham. I 1877 flyttet familien til Southampton i England. En dag marsjerte The Salvation Army gjennom gaten der familien bodde med musikk og sang «Vil du ble med». Jeanna som fulgte med fra et åpent vindu, følte seg sterkt truffet og ropte ned «Ja, jeg vil». Etter dette sluttet hun seg til Hedge End Corps i 1883 og fikk en sentral rolle der. Hun ledet også armeens inntog i Winchester der omkr. 2000 mennesker fulgte åpningen. Jeanna fikk først tittel som sersjant og deretter kaptein til tross for at hun ikke hadde gjennomgått Krigsskolen.

Etter hvert fikk hun et sterkt ønske om å få etablert Frelsesarmeen i Norge, og da general William Booth besøkte Southampton tok hun dette opp med ham. Da han spurte henne og fikk hennes bekreftelse på at hun var villig til å flytte tilbake til Norge, lovet han å skrive til henne dersom det ble aktuelt.

Den 25. oktober 1887 besøkte Booth Kristiania og talte for 800 mennesker i møtelokalet til Betlehem. Samme høst deltok Jeanna på flere møter i Stavanger, Sandnes, Egersund og Haugesund samtidig var det ønskelig å foreta rekognosering i flere andre byer, bl.a. i Tønsberg som det antas at hun besøkte i 1888.

Jeanna ble selv overfalt av pøbelen den 22. mars 1888 og følgende ble rapportert fra hendelsen: «Noen karer tok tak i bonettbåndene hennes og holdt på å kvele henne. Hun ble båret ut som død, og fikk et spark i underlivet så hun aldri kom over det.» Men dagen etter dro hun likevel til Kongsberg for nye møter.

 

Jeanna ble også den første norske offiser som ble beordret til utenlandstjeneste, og da i Danmark hvor hun virket i København, Odense og Aalborg. Helsen hennes sviktet imidlertid og hun returnerte snart til Norge. Etter hvert måtte hun slutte som offiser, men hun fortsatte sitt virke i troens tjeneste som omreisende evangelist i Grenland.

Jeanna Corneliussen døde den 23. januar 1940 og ble gravlagt i Eidanger og på gravstøtten sto å lese: Var en av Frelsesarmeens banebrytere i Norge 2.1.1888.»

 

Tor Gervin ble takket med stor applaus for et meget interessant foredrag og ble dessuten ønsket tilbake ved en senere anledning.

Etter utlodning av gevinster og blomsterplanter ble årsmøtet avsluttet med at påtroppende leder Svein-Åge takket medlemmene som har gått ut av styret for god innsats og takket ellers for frammøtet og ønsket vel hjem.

 

Maureen Ann Mathisen

referent