Vestfold Slektshistorielags medlemsmøte 8. november

Vestfold Slektshistorielags medlemsmøte 8. november. Som vanlig ble lagets medlemsmøte avholdt på Nauen, Barkåker, og med et meget godt frammøte. Lagets leder Egil Theie ønsket først alle velkommen. Dernest ga han oss en status oppdatering på de store jobbene som gjøres med å samle alle annonsefiler (merkedager, jubileer osv) som er overlevert slektslaget, til en fil og koble like personer sammen. Tilsvarende for registrering av familier med tilknytning til Borre, herunder også skifter fra Nordre og Søndre Jarlsberg. Etter dette ble dagens foredragholder Kristian Hunskaar fra Arkivverket presentert. Han hadde delt sitt foredrag i to deler – ”Branntakster som kilde” og ”Registreringsdugnad for Folketelling 1920”. Branntakster som kilde.  Branntakster er tekniske beskrivelser som gir et inntrykk av eiendommene våre forfedrene bodde i og som indirekte sier noe om levevilkårene deres. Disse finnes i Lensmannsarkiv, Magistrats- og byfogdarkiv, Sentralstatlige arkiv og Private arkiv. Arkivverket har i 2018 satset på skanning av branntakstprotokoller og publisering i Digitalarkivet, d.v.s. de offentlige arkivene. På 1760-tallet ble det innført tvunget medlemskap i brannkasser i byene, siden husene lå nær hverandre og normalt var av tre og brann utgjorde en stor økonomisk belastning, bl.a. for långivere. Prinsippet var at hvert medlem skulle yte til gjenoppbygging i forhold til verdien på egen bygning, d.v.s. medlemmene gikk sammen når det brant. Fast årlig premie kom senere. Det var derimot frivillig på landet der gårdene lå mer spredt. I 1846 ble det også frivillig i byene. Den offentlige brannkassa ble stiftet i 1913 og finn navnet Norges Brannkasse. I tillegg fantes det private brannkasser. I branntakstene fra før 1845 framkommer opplysninger om takstdato, takstsum, adresse, bygningstype (størrelse, grunnmur, materialer), antall rom, vinduer, ovner og piper). Etter 1845 ble informasjonen i branntakstene utvidet: navn på takstbestyrer, takstmann, rekvirent av takstforretning, identifisering av eiendom, hensikt med takst, bygningsbeskrivelse, forsikringssum. I byene var som oftest bygårder og småhus forsikret i Norges Brannkasse, mens villaer og industrianlegg hadde oftere privat forsikring. På landet ble de fleste større gårdsbruk forsikret i Norge brannkasse, mens mange eiere av mindre bruk ikke tok seg eller hadde ikke råd til å forsikre. Heller ikke husmannsplasser var forsikret. Registrerings dugnad for Folketelling 1920. Folketelling for 1920 er nå ferdig skannet i samarbeid mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, og gjennom 2019 og utover høsten 2020 satses det på en frivillig registrerings dugnad med mål om at tellingen skal kunne bli søk bar og frigitt pr. 1. desember 2020. Det skannede materialet består av over 6 mill. bilder som vedrører over 2,5 mill. personer ved tosidige personsedler og i tillegg kretslister, huslister, husholdningslister etc. Registrerings dugnaden er av stor viktighet for at Arkivverket skal kunne sortere korrekt i den digitale versjonen. Til applaus fra forsamlingen fikk Kristian en liten gave for foredraget og som vanlig avsluttet vi møtet med servering, loddsalg og hyggelig prat rundt bordene. Sekretær.      
Lukk meny