Årsmøte 2018 14 Februar 2019

 

Årsmøte.

Vestfold Slektshistorielag avholdt sitt årsmøte på Nauen, Barkåker den 14. februar 2019.

Styreleder Egil Theie åpnet møtet og ønsket 24 medlemmene velkommen. Årsmøtet hadde ingen kommentarer til møteinnkallingen. Egil ble valgt til å lede møtet og sekretær Maureen Ann Mathisen ble valgt som referent.

Til å underskrive protokollen ble Else Laila Cranner og Svein-Åge Wærhaug-Mathisen valgt.

Årsberetning 2018

Det var ingen innkomne forslag å behandle og styrets årsberetning ble opplest av sekretæren. Styret har avholdt 11 styremøter og behandlet 50 saker gjennom året. Videre er det arrangert i alt 11 medlemsmøter, 9 møter med slekts relaterte temaer og 2 turer til hhv. Vestfold Arkivet i Sandefjord og Lokalhistorisk senter i Horten. I tillegg er faste månedlige arbeidsmøter for medlemmene blitt gjennomført.

Regnskapet som ble gjennomgått av kasserer Erik Borge, viser et bra økonomisk år. Styret har kunnet foreta flere investeringer til nytte for medlemmene, bl.a. fornyelse av datautstyr og ny databenk. Styret ble gitt ansvarsfrihet for regnskapet.

Revisjonsberetningen for 2018 ble opplest av revisor Laila Hynne.

Årsmøtet hadde ingen bemerkninger og regnskapet og revisjonsberetningen ble godkjent.

Budsjettet for 2018 som er veiledende, ble opplest av styreleder og tatt til etterretning av årsmøtet.

Valg

Som følge av valgkomiteens forslag til nytt styre, ble følgende valgt:

Leder Egil Theie, nestleder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen, sekretær Maureen Ann Mathisen, kasserer Erik Borge, styremedlemmer Thor Thygesen og Vigdis Hegle, varamedlemmer Gerd Norma Berntsen og Inger Karine Mathisen.

Til revisjonen ble Laila Hynne og Odd Farnes Hansen valgt og til ny valgkomite ble Barbro Bredahl og Else Laila Cranner valgt

Medlemskap og slekts kurs.

Gjennom året har slektslaget fått mange nye medlemmer, bl.a. som følge av to grunnkurs i slektsforskning samt at styret stilte med stand på Nøtterøy Historielags «Åpen dag» på Fagertun. Her fikk vi presentert slektslaget og delt ut 200 eksemplarer av brosjyren vår. I tillegg har også et intensivkurs med vekt på kilderegistering blitt arrangert for medlemmene.

Pr. 31. desember 2018 hadde slektslaget 344 medlemmer, og årskontingenten ble foreslått uendret.  

Tidsskriftet Gjallarhorn.

Nr. 62 kom ut i juli og nr. 63 kom i desember. Redaktør er fortsatt Egil Theie.

Annonser og Hjemmesiden

Styret har fortsatt å være forsiktig med annonseutgiftene og har derfor benyttet e-post informasjon og hjemmesiden. Imidlertid har det vært viktig å gjøre grunnkursene våre kjent og derfor er annonsering i 6 Vestfoldaviser vært foretatt. Erfaringen vår tilsier at grunnkursene våre er av interesse og styret regner med å benytte tilsvarende annonsering i løpet av inneværende år.
Hjemmesiden blir fortløpende oppdatert.

Med dette var den formelle delen av årsmøtet avsluttet, men det stod flere poster på programmet:

Æresmedlemmer.

Styret har fra to medlemmer mottatt forslag til to nye æresmedlemmer.

Den første nominerte var nestleder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen med følgende begrunnelse:
«Laget har sjelden eller aldri hatt en person som har vist et så enormt engasjement og en så hinsides hjelpsomhet som han. Han er allestedsnærværende og med sine enorme kunnskaper er han bortimot uunnværlig. Jeg vil si at han er en av hjørnesteinene i hele foreningen. Det har dessverre gått på helsa løs innimellom men han kommer tilbake med uavbrutt kraft. Han er snill og god. Kverulerende og morsom. Hjelpsom og et forståelsesfullt medmenneske. Han bør hedres med et slikt æresmedlemskap som det ultimate bevis på foreningens takksomhet.» Jeg har derfor gleden av å utnevne Svein-Åge Wærhaug Mathisen til livsvarig æresmedlem i Vestfold Slektshistorielag.

Den andre nominerte var styreleder Egil Theie med følgende begrunnelse:
«Ja som dere har hørt, så drives laget godt med stor aktivitet og godt besøk på åpningsdager, møter og kurs.

Vi vil nok påstå at vårt slekts-senter er et av de beste i landet. Det kan vi takke alle medlemmene og ikke minst en god leder for. Det er mange flinke folk med stor kunnskap og hjelpsomhet, som både bruker gjør dette senteret så fint.

Det er en rød trå som kjennetegner sentret, og det er at alle hjelper alle.
Det har til tider vært svært krevende og utfordrende med styreverv for mange av oss, men kjennetegnet har vært at man ikke gir opp. Og, i den forbindelse er det spesielt en som har vært med i styre siden 2009, og har utmerket seg på mange måter.

Med sitt pågangsmot, resultatorientering og diskresjon. En egen evne til å se ting fremover og ikke tilbake. Personen har oversikt over ting, både det praktiske og teoretiske. Vedkommende har også tatt del i mange oppussings prosjekter, ledet styremøter og andre møter osv.
Vedkommende er alltid vel forberedt og effektiv i sin måte og lede andre på. Det vil si, alt som kjennetegner en dyktig leder. Vedkommende har hatt jobben som redaktør i Gjallarhorn siden 2009. Da skjønner dere sikker hvem jeg prater om.
Det er kommet inn et forslag til styret, som styremedlemmene enstemmig har støttet opp under:

På vegne av styret vil jeg utnevne Egil Theie til livsvarig æresmedlem i Vestfold Slektshistorielag. For sin nytenkende og fremtidsretta utvikling av laget.

Sin løsningsorienterte leder ånd, sitt initiativ, sin besluttsomhet og langvarige innsats for laget.»

Begge de nominerte fikk stående applaus idet de fikk overrakt diplom, krystallvase og blomsterbukett.

Etter denne hyggelige gesten var det servering av snitter og drikke før det var tid for kveldens foredrag «Lars Larsens ulykkelige historie – Rettergang og straff, tukthus og slaveri» ved Tor Gervin.

 

Rettergang og straff, tukthus og slaveri:

Det var flere forskjellige straffeformer i vår fortid for de som ble tatt for ulovligheter. En av formene var Tukthus og slaveri som ble etablert på 1700-tallet. Tukthusene var fattig- og tvangsarbeider hus som skulle omdanne kriminelle, løsgjengere og prostituerte til nyttige medlemmer av samfunnet. Slaveriet var hardt straffearbeid der straff-fanger var lagt i lenker og fikk lite og dårlig mat. Blant annet ble tyveri straffet med tukthus og slaveri.

Første gangs tyveri skulle straffes med tukthusarbeid fra to måneder til to år.

Annen gang skulle mannlige tyver straffes med tukthus- eller festningsarbeid fra tre til fem år. Kvinner skulle straffes med tukthusarbeid.

Tredje gang skulle mannlige fanger straffes med festningsarbeid på livstid. Slavene ble inndelt i «ærlige» og «uærlige». De «uærlige» hadde mistet sin ære og ble ofte satt til nattmannsarbeid som renovasjon og latrinetømming.

Lars Larsen sin ulykkelige historie:

Tor Gervin sin familie har i generasjoner nevnt en Doller som kom til Kristiansand fra utlandet, og gjennom sin slektsforskning har han funnet sin 3 x tippoldefar Johan Friderich Dohler som var tysk. Han ble gift i Kristiansand domkirke i 1776 med Aschier Evensdatter, og mulig var han vinhandler og en aktet mann. Men blant etterkommerne var det flere fattiglemmer og barn født uekte, og en livsslave som gikk i lenker.

På Digitalarkivet fant Tor Gervin livsslaven Lars Larsen Doller som var død i 1844 med bosted Slaveriet i Fredrikstad, og det framgår også at han antas å være født i 1809 i Kristiansand. Med utgangspunkt i disse opplysningene kunne Tor Gervin forske bakover i tid.

Lars ble født uekte og døpt i 1812 i Kristiansand. Han vokste opp hos sin mor og 16 år gammel ble han tatt for tyveri. For dette ble han i 1828 dømt til ett års tuktarbeid i Kristiansands Tukthus. Der blir han også konfirmert.

I 1832 blir han igjen arrestert og etter Høyesteretts dom av 31. mars ble han dømt til festningsarbeid i 3 måneders på Fredrikstad tukthus og slaveri for deltakelse i oppløp. Herfra ble han dimittert den 29. juli 1832.

Lars ble i 1837 atter en gang pågrepet, og etter Høyesteretts dom av 18. november ble han dømt til festningsarbeid på livstid på Fredrikstad tukthus for innbrudd og tyveri.

Lars søkte om benådning, men fikk avslag. Han søkte to ganger om oppreisning på ære og den 13. april 1844 ble han «naadigst forundt oppreisning på æren».

Den 28. desember 1844 brøt det ut storbrann på festningsområdet og slavene ble satt til å rydde branntomtene dagen etter. Under dette arbeidet ble en slave såret mens slaven Lars Larsen Doller omkom. Han ble gravlagt den 8. januar 1845 ved Fredrikstad Kirke, 36 år gammel. I kirkeboken framgår; «Slaaet i hjel med en Murnedstyrtning under sit Arbeide med at opprydde Brandtomten efter Ildebranden den 28de Decbr»

Tor Gervin ble takket for et meget interessant foredrag, dog sjokkerende om hvordan rettergangen i landets eldre tid foregikk og hvilket menneskesyn som rådet.

Årsmøtet ble avsluttet med utlodning og styreleder takket for frammøtet.

Maureen Ann Mathisen
referent

 

Lukk meny